Det jødiske land forbilde for sine muslimske nabo-land

Det er bemerkelsesverdig at Israel er et av verdens grunnfestede demokratier, i samme grad som vest-europeiske land, siden 80% av befolkningen har bakgrunn i land og kulturer med liten eller ingen demokratisk tradisjon.

Israel har oppnådd imponerende resultater når det kommer til integrering av jøder ifra mange forskjellige land. Allerede før 1948 var del jøder fra Jemen og andre arabiske land, kommet til Israel, men de fleste av de snaut 700. 000 jødene som bodde i Israel i 1958, var fra Europa. Orientalske jøder opplevde møtet med Israel som en ydmykelse ettersom flere europeiske jøder betraktet dem som primitive, udugelige og uopplyste mennesker. Fram til 1977, ble de orientalske jødene holdt nesten fullstendig utenfor styre og stell- dette førte til negative følelser, men Menahem Begin, var en som i stor grad løste problemet. Da han dannet regjering i 1977, tok han også med jøder ifra arabiske land i sin regjering i gode stillinger. Han omtalte dem også med stor respekt. Etter hvert har altså kløften mellom jøder i Israel blitt mindre og mindre. Fremdeles er det nok store forskjeller i inntekter, utdanning m.m. Men alle kan se at problemet vil bli løst etter hvert som tida går. Og at nesten ¼ av ekteskapene skjer på tvers av kløften, betyr at stadig flere får slektninger på ”den andre siden”.

Ofte hører vi om palestinernes lidelser: Flyktninger, kontroller, fengslinger, trefninger med israelske soldater, de er fattigere enn jødene m.m. Vi hører sjelden om de fordelene mange arabere har hatt av situasjonen sammenliknet med den i nabolandene.

Før Israel ble opprettet, var den arabiske befolkningen i Palestina en typisk u-lands-befolkning, med bl. a. stor analfabetisme, men dag er den palestinske befolkningen den aller best utdannede i den arabiske verden. De israelske araberne nyter godt av det israelske skoleverket (hvor de har egne skoler med undervisning på arabisk), og etter hvert har en betydelig og økende del av dem også begynt å ta høyere studier.Men palestinerne i Gaza og på Vestbredden har faktisk fått enda høyere utdanning. Det har FN sørget for. På 80-tallet fikk den palestinske ungdommen mer utdanning enn ungdommen i Storbritannia.Utdanningen blir sett på som veldig høy med tanke på forholdene i midt-østen.

Israel ligger hele tiden i toppsjiktet når det gjelder gjennomsnittlig levealder. De israelske araberne (som utgjør ca. 20 % av befolkningen) er en del av dette.  I 1990, mens Israel ennå styrte i Gaza, var barnedødeligheten på 26 pr. tusen levendefødte barn. I Egypt var den 87, i Irak 70 og i Jordan 45. Da Israel fikk kontrollen i 1967, var den 86 i Gaza. Gaza og Vestbredden er noen av de stedene i verden hvor befolkningen vokser raskest, og slik var det også mens Israel styrte.

Inntekten til de israelske araberne ligger høyt over inntekten i de arabiske nabolandene.  Fram til intifadaen begynte i 1987, gjaldt det (i mindre grad) også palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Siden har den sunket pga. intifadaen, at palestinerne støttet Irak mot Kuwait (300.000 palestinere ble kastet ut av Kuwait og de andre Golfstatene og mistet dermed gode inntekter) og nå sist det palestinske selvstyret. Og ikke minst at Israel har vært nødt til å stenge grensen i perioder pga. terror. Men i en lang periode nå har grensen vært åpen. Mer enn 100.000 palestinere arbeider i Israel, og inntekten i disse områdene ligger igjen over nabolandene.Det er å håpe at palestinerne satser på fred med Israel. Da vil palestinerne på Vestbredden og i Gaza kunne nyte godt av fordelen av en sterk økonomi. De fleste israelerne, både på venstre- og høyresida, håper at det går slik.

I arabiske land er kvinnene sterkt diskriminert. De arabiske kvinnene i Israel har etter hvert gjennomgått en kolossal frigjøringsprosess. Selv om det ennå gjenstår mye, er det også mye som er skjedd.Det at de palestinske kvinnene ser rettighetene i Israel, bidrar til å styrke deres stilling.

Senter for palestinske studier i Nablus, foretok en meningsmåling i 1999, som  viste at palestinerne på Vestbredden og i Gaza mener at Israel er et mer demokratisk samfunn enn USA og Storbritannia. Det betyr at selv for dem som føler israelerne som fiender og undertrykkere, framstår det israelske samfunnet som selve referansen på demokrati. Det er sterkt. Debatten i israelske medier er mer fri og levende enn debatten i norske medier (selv om Israel har militær sensur). Valgordningen er gjennomført demokratisk: Hver stemme teller like mye ( til motsetning ifra dagens valgordning i Norge ), sperregrensen for småpartier er så lav som 1,5 %. Valgene pågår uten fusk. Riktignok kom noen i Arbeiderpartiet med anklager om fusk etter valget i 1996. Men grundige undersøkelser viste at det ikke hadde vært ett eneste tilfelle av fusk. Noen få feil (trolig færre enn i Norge), men ikke noe fusk.

Israels demokrati og frie debatt er en viktig side av landets suksess. Dette blir bare enda mer imponerende når man har i bakhodet at Israel har vært i en krigssituasjon hele tiden. Ikke noe land i historien har klart å bevare tilnærmet så stor frihet så lenge under så stort press og så sterke trusler som Israel har vært utsatt for.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Israel-venn og freds-venn

Israel-venn og freds-venn

21, Bergen

Jeg har lyst å vise sider av midt-østen konflikten som viser et mer helhetlig bilde enn mange gir uttrykk for. Jeg erkjenner at Israel har sine feil, men jeg liker ikke det kyniske synet på at Israel er den store stygge Goliat. Begge sider har sine ekstremister, og jeg føler med begge sider. Både Israel og palestinerne må inngå kompromisser for å endelig kunne få til å opprette en palestinsk stat.Bare så det er klart. Jeg håper om en bedre fremtid for alle som bor i midtøsten.

Kategorier

Arkiv

hits