Hvorfor jeg støtter Israel

Tor Økland Barstad ga meg en utfordring. Han sier selv at han er Pro-palestinsk  og han har fått en oppgave i samfunnsfag der han skal gi grunner både for å støtte Palestinerne og støtte Israelerne. Han ville jeg skulle sette opp en liste med grunner for hvorfor jeg støtter Israel. (Jeg støtter også undertrykte arabere bare så det er sagt). Anyway, here it goes:

- Israel er den eneste jødiske staten i verden. Jeg vil nødig at den skal utslettes. Overveldende mange store skikkelser i den muslimske verden har kommet med svært antisemmittiske holdninger og sagt at Israel ikke lenger skal være en stat i fremtiden. Dette tar jeg svært alvorlig.

- Verden blir holdt for narr. Sannheten er at en palestinsk identitet har blitt skapt av araberne for å presse og utslette Israel. Før 1970-tallet var det ingen som snakket om et palestinsk folk. Det gjorde ikke engang den arabiske liga.Palestinerne var og er en etnisk blanding men hovedsakelig er de arabere, med samme kultur og religion som alle sine arabiske naboland.

- Jødenes historie tilsier at de ikke er helt naive heller. De fortjener å ha sitt eget land der de er i klart overtall og etter hvordan de har blitt behandlet, i såkalte kristne,  land, er det ikke rart at de har sine reservasjoner. Man tror gjerne at jødene PLUTSELIG ble hatet i Tyskland da Hitler styrte men sannheten er at jødene alltid har vært hatet de fleste steder i verden. De har blitt forfulgt, trakkasert og drept i Norge, Frankrike, Tyskland, Polen, Italia og ca hvert eneste europeisk land du kommer på. Ellers har antisemittismen stått spesielt sterkt i Russland og mange hevder at det var her den europeiske antisemittisme oppsto.

- De ble betraktet som dhimmi (annenrangs borgere ) i muslimske land og de veldig få som er igjen er det fortsatt. Da Israel ble opprettet flyktet ca 750.000 "palestinere"- på samme tid rømte ca like mange jøder ifra arabiske land til Israel. Israel integrerte jødene, men arabiske land nektet å integrere sine muslimer. For hadde de gjort det hadde de ikke kunnet misbruke palestinerne til å presse Israel slik de gjør idag.

- Majoriteten av Israelske arabere vil helst forbli i Israel selv om det blir opprettet en palestinsk stat. Verdt å ha i bakhodet. Det er rett og slett et forbilde for sine muslimske naboland. Og landet står der fortsatt idag selv om arabiske land har prøvd gjentatte ganger med mye større hærer å knuse den lille staten.

- Koranen kan tolkes dithen at jøder skal bekjempes. Dette er farlig og bare nok ett eksempel på koranens tvetydighet. Ganske mange muslimer tolker de blodige budskapene gitt i koranen, især når det gjelder jødefolket og deres land. Det er viktig å ha i tankene at konflikten i midt-østen ikke bare er politisk, men også religiøs.

- Det er verdt å trekke frem at "okkupasjonen" ikke er i strid med folkeretten eller internasjonal lov. Israel inntok områdene i en forsvarskrig etter internasjonal lov, men har enda ikke funnet en forhandlingspartner for å få avgjort områdenes endelige skjebne. Når man inntar områder i en forsvarskrig, vil det normalt ikke bli omtalt som okkupasjonsområder fordi intensjonen med områdene er da strategisk med tanke på faren for å bli angrepet en gang i fremtiden også. Muligheten for at dette kan igjen skje med Israel er høyst reell.

Når alt dette er sagt, støtter jeg ikke alt Israel foretar seg, som for eksempel noen av ormådene de har valgt å bygge sikkerhetsgjerdet på, og det som virker å være en meningsløs rivning av palestinske bosettinger.Men skal jeg støtte Israel eller deres udemokratiske naboland så støtter jeg Israel av nevnte grunner, i tillegg til det faktum at Israel blir ensidig fremstilt norsk media. Dèt har jeg et problem med og vil derfor gi et annet og mer variert bilde av det lille jødiske landet.Mens palestinsk politikk sørgelig nok har blitt mer ekstrem, har Israelsk politikk blitt moderert, dominert av et høyre-sentrumsparti og et venstreparti i koalisjon. Israel har foretatt tilbaketrekinger fra Gaza og vil foreta enda flere tilbaketrekninger, mens palestinerne har vist i veldig liten grad hittil noen handling som viser at de ønsker fred. Dette er også viktig å ha i mente. Når man vet om alt det jødehatende idiotiet som står i Hamas Charter, er det jo ingenting annet enn fascinerende ekkelt at de vant valget blant palestinerne.

Til sist synes jeg det passer å slenge inn en oppfordring til å kjøpe Israelske varer og støtte Israel.Nå skjønner dere gjerne mye bedre hvorfor jeg velger å støtte dem.

15 kommentarer

alecander simonsen

22.apr.2006 kl.18:50

Mye bra her. Mange store arabiske ledere (Arafat, Ahmadenijad, Hussein) har gjennom tidene oppfordret til å arbeide for Israels utslettelse, og ofte tatt i bruk terroristiske og militære virkemidler for å bidra til dette.

Den arabiske lederen Auni Bey Abdul-Hadi uttalte i 1937: ?Det fins ikke noe slikt land (Palestina). ?Palestina? er et begrep som sionistene har oppfunnet! Det er ikke noe Palestina i Bibelen. ?Palestina? er fremmed for oss?. Ut ifra dette ser vi at ? den palestinske identiteten? slett ikke har eksistert så lenge, men har blitt brukt som et politisk virkemiddel mot Israels eksistens de siste tiårene. Dagens Israels-område (som den gang var en del av det som het Palestina, et navn som romerne ga området) var på 1800-tallet for det meste sumper og ørkener, ingen var interessert i å bo der før jødene flyttet dit, sionismen slo gjennom og jødene bygde landet til det det er i dag. Et ettertraktet område.

Videre kan det nevnes at araberne (palestinerne er arabere, se PLOs eget charter) har 500- 900 ganger så store landområder som jødene (har lest forskjellige tall). I tillegg er også jødenes eget område befolket av en ikke ubetydelig del arabere.

Man kan være i tvil om tolkningene av Koranen, når den sier at jødedommen skal bekjmpes, men det burde ikke være tvil når man leser bla.a. sure 8:40 og 9:5 om at det er drap det er snakk om, om da ikke vedkommende omvender seg. Selvsagt må man huske på at mange, sannsynligvis flertallet, av muslimer ikke vedkjenner seg en slik ideologi, men RELIGIONEN islam er ganske klar. Vi vet også at Muhammed startet sin egen religion som en ganske ordinær mann, men endte opp som en brutal krigsherre som spredte islam med sverdet. (Jo da, jeg vet om kristningen av Norge og det der, men var det i tråd med Bibelen? Nope!) Både religiøst og politisk er det grunn til å tro at Koranen bringer et jødehat.

Det blir nevnt at Hamas har et jødefiendtlig charter, det er ikke overraskende, for Hamas er et veldig religiøst islamsk parti. Men PLO har også nedfelt i sitt charter at Israel skal utryddes, og diplomatiske virkemidler kan godt tas i bruk for å oppnå dette målet, så vel som militære.

I mange muslimske land må jøder betale ekstra skatt til myndighetene, rett og slett fordi de har ?feil? religion og blir sett på som ?dhimmi?, annenrangs borgere. Videre er det allment kjent at religiøse grupper stadig vekk truer og dreper slike, offentlige henrettelser har også forekommet.

Kan også skyte inn at den omstridte ?sikkerhetsmuren? består av 95 % gjerde, og har til dels vært effektivt for å beskytte Israels jødiske og arabiske innbyggere mot selvmordsbombing fra ekstremistiske muslimer.

?Flyktningene?, som gjerne sitter i fangeleirer, har ofte ikke gjort noe vondt, men også de blir brukt som pressmiddel, og vestlig presse biter overraskende lett på!

Vi må fortsette å arbeide for rettferdige løsninger Midt-Østen, men skal dette skje, må muslimsk ekstremisme vekk, og partene må holde sine avtaler (noe den ?palestinske? ledelsen tradisjonelt sett ikke har gjort.)

Håper selvfølgelig at både jøder og arabere vil arbeide for å sikre fred. Om terrorangrepene slutter, kan man jo også gi tilbake såkalte okkuperte områder!

Vennlig hilsen Alexander Simonsen
1. styremedlem Bergen Fremskrittpartis Ungdom

Tor Økland Barstad

22.apr.2006 kl.20:51

Takk for hjelpen!

Trond

28.apr.2006 kl.17:59

Det er forbudt å flytte sin egen befolkning på okkuperte områder i følge geneve konvesjonene. Tror Israel har skrevet under på dem og hvis jeg ikke tar helt feil.

Cecilie

06.mai.2006 kl.12:00

Spennende blogg du har :)

07.mai.2006 kl.20:06

Til Tor: Null problem ;)

Til Trond: Jo, det stemmer det. Nå skal jo imidlertid enda flere bosettninger fjernes med den nye regjeringen.

Til Cecilie: Takker for det, Cecilie.Alltid kjekt å høre ;)

Peter

07.mai.2006 kl.23:56

Virker som at du har en god del informasjon om situasjonen rundt verdens navle =)... Det r godt å kunne holde seg oppdatert om det, fordi det er viktikg,(tror jeg), hvordan situasjoenen der borte utvikler seg. Både for dem og for oss utenfor.
Jeg for min del stiller meg ganske nøytral til noen av sidene i konflikten(og ja jeg er SV'er) Det kommer jo selvfølgelig av at jeg ikke har satt meg nok inn i saken til å legge av en mening om noe som helst, men jeg syns det er veldig forfriskende å få informasjon som ikke går ut på hvor slemme Israel er. Og dette med antisemitisme er en farlig ting som du lager et godt poeng i å ta med.
Dette er punkter jeg skal ta med meg i minnet når jeg leser mer om konflikten rundt Israel.

Tor Økland Barstad

08.mai.2006 kl.14:48

Igjenn takk for hjelpen. Fremførte i dag. Læreren er ikke helt sikker på hva han skal gi, men sa det kom til å bli mellom 5 pluss og 6.

Red.

11.mai.2006 kl.19:57

Til Peter: Takker for det, Peter. Mer kommer =)

Til Tor: Flott å høre da! Kan du ikke legge den ut på siden din når du er ferdig? =)

Tor Økland Barstad

22.mai.2006 kl.16:47

Vi skulle ha bakgrunn for konflikten (somk en annen tokk, så det har jeg ikke her), situasjonen sett fra begge sider, situasjonen i dag og mulig løsning på konflikten:

Situasjonen i dag:

- Israel trues stadig av terror. Over tusen israelere er drept i palestinernes terrorkampanje fra høsten 2000. 85 prosent av den jødiske befolkningen i Israel ser på den langvarige, utmattende terrorkrigen som en eksistensiell trussel. Men likevel har tre ganger så mange Palestinere dødd som Israelere. Den palestinske infrastrukturen er blitt systematisk ødelagt av israelske bomber og tanks, økonomien kvelt av stengninger og sanksjoner, alt ut fra en forestilling om at dette ville ødelegge den palestinske motstandsviljen og stanse terroraksjoner.

- Nylig er Hamas valgt som leder i Palestina. Hamas er et omstridt parti, og det er kanskje heller ikke så rart. Hamas har som mål å utslette staten Israel og har stått bak selvmordsbombing mot sivile. Som svar på at Hamas er valgt har Israel prøvd å gjøre det så umulig som mulig å styre Palestina. Blant annet har de nektet å overføre pengene de har krevd inn i skatt på vegne av Palestina.

- Israel er også i ferd med å bygge et gjerde for å skille Israelere og Palestinere. Israel hevder gjerdet er bygget for å beskytte mot terrorisme, og det er ingen tvil om at gjerdet har fysisk hindret flere angrep. Motstanderne av gjerdet peker på hvordan store Palestinske områder havner på Israelsk område fordi Israel ikke bygger på sine egne områder og på hvordan mange mister hjemmene sine og jorda si fordi gjerdet går over, og at det ødelegger dagliglivet i mange byer fordi det kan ta timevis å komme forbi chekpointsene. Mange mener også at gjerdet fører til mer terrorisme fordi det skaper mer hat mot Israel i Palestina. Gjerdet er fordømt av den internasjonale domstolen i Haag og FN.

Situasjonen fra begge sider tokk vi i form av debatt i fremføringen:

Snorre: Velkommen til debatt. Israel/Palestina konflikten har preget verdensbildet i lang tid, og har fått mye oppmerksomhet i det siste. Her i studio har vi fått en person fra hver side av konflikten. Nå Torkil, du er med i MIFF, Med Israel For Fred, hvorfor støtter du Israel?

Torkil: Jødene har lenge vært forfulgt og forskjellsbehandlet. I Norge, Frankrike, Tyskland, Polen, Italia, nesten hvert eneste europeisk land vært. Under andre verdenskrig ble 6 millioner jøder drept bare fordi de var jøder. Heller ikke i alle arabiske land i dag er det lov å være jøde. Er det ikke rettferdig at jødene kan få et reservat for seg selv, hvor de kan få leve i fred?

Tor: Vi i Fellesutvalget for Palestina har ikke noe imot at jøder har bosatt seg i Palestina, men det har gått på bekostning av de som allerede bodde der. Over 400 Palestinske landsbyer har blitt jevnet med jorden og over 700 000 Palestinere har vært drevet på flukt. Vi vil heller ikke at arabere og jøder skal forskjellsbehandles i Israel. Arabere har ikke de samme rettighetene i Israel som jøder. Statsborgerskap gis automatisk til jøder, til forskjell fra ikke-jøder. I politiske rettigheter har jøder forrang. En rekke sosiale og trygdeordninger gir også fortrinn for jøder. I 93 % av Israels arealet er det forbudt for arabiske israelere å bo.

Torkil: De fleste arabere vil fortsatt være i Israel. Barnedødeligheten er lavere enn i de arabiske landene rundt og det er bedre utdanningstilbud der. Generelt er det høyere levestandard i Israel. Undersøkelser viser at de fleste Israelske arabere i Israel heller vil være israelere enn del av en palestinsk stat. Så hvorfor syte egentlig?

Tor: En annen grunn til å kritisere Israel er deres lille respekt for menneskerettigheter. Israel bryter menneskerettighetene grovt. Amnesty rapporterer at "siden 1967 har israelske sikkerhetsstyrker rutinemessig torturert mistenkte palestinske opprørere i de okkuperte områdene." Allerede for ti år siden beregnet Human Rights Watch at antallet palestinere som er torturert eller behandlet svært dårlig var ti tusenvis. Det israelske informasjonssenter for menneskerettigheter dokumenterte i 2001 at israelske sikkerhetsstyrker ofte benyttet grov tortur mot mindreårige palestinere.

Torkil: Heller ikke vi Israel-venner kan støtte alt Israel gjør. Sammenliknet med hvordan man burde oppført seg i forhold til menneskerettighetene kommer vel neppe Israel noe særlig godt ut, men sammenlignet med mange andre land kan Israel virke nesten humane. Mange stater er mye verre og behandler minoriteter mye dårligere enn Israel. Mange stater er verre enn Israel. Det er ikke slik at Palestina alltid følger menneskerettighetene heller, om det er det du tror.

Snorre: Men nå til et annet tema som har blitt diskutert mye rundt Israel. Israel har bygget en omstridt mur som har vakt mye internasjonal oppmerksomhet. For å beskytte mot terrorister sier noen, for å okkupere nye områder sier andre, la oss høre hva dere har å si.

Torkil: Først må jeg si meg overasket over at du kalte det for mur. Tross alt er det jo bare 5 % av muren som faktisk er mur, resten er gjerdet.

Tor: Vel, du kan jo godt kalle det et gjerde, men det er jo ikke noe vanlig hagegjerde vi snakker om heller. I gjennomsnitt strekker gjerdet seg over 60 meter i bredden. På den palestinske siden er det piggtråd, en dyp grøft, en grusvei, et gjerde, ofte elektrisk, noen steder er erstattet med betongvegg, og på den andre siden enda en grusvei, og til slutt en asfaltert vei.

Torkil: Vel, uansett hva muren er lagd av har vi stort behov for den. Siden den andre intifadaen startet i september 2000 har det vært rundt 22.000 ulike angrep på israelere. Dette utgjør rundt 14 angrep hver eneste dag. Angrepene siden september 2000 har tatt livet av over 1000 israelere, flere tusen har blitt skadet, og mange av dem lemlestet for livet. Ingen annen nasjon i verden har opplevd en lignende bølge av terror. Nesten uten unntak er denne terroren rettet mot sivile israelere. 70 prosent av de drepte var sivile.

Som en følge av denne terroren bestemte Israel seg for å reise en forsvarsbarriere mot terroristene. Det har dessverre vært meget enkelt for terrorister å infiltrere israelske lokalmiljøer så lenge det ikke har eksistert en hindrende barriere. Det eksisterer allerede et gjerde rundt Gaza. Der har dette tiltaket vært meget vellykket. Ikke en eneste selvmordsbomber har kommet ut av Gaza i løpet av den andre Intifadaen. Også på Vestbredden er det en sterk sammenheng mellom byggingen av Antiterrorgjerdet og reduksjonen i antallet terrorangrep fra de områdene der gjerdet er ferdigstilt. I disse områdene har antallet terrorangrep sunket med 90 prosent siden gjerdet ble bygget. Og enda mer gledelig, antall drepte har sunket med 84 prosent, og antall skadede har sunket med 80 prosent. I 2004 har antall drepte sunket 45 prosent sammenliknet med 2003, antall skadete har sunket med 41 prosent fra 2003.

Tor: Skal man først beskytte en barriere for å beskytte seg kan man i det minste bygge på sitt eget område. Barrieren fører til at palestinerne kan miste herredømme over 40 prosent av vestbredden. Hele 121 000 mål jord ligger isolert mellom muren våpenhvile-grensene fra krigen mellom 1948 og 1949. Av disse 121 000 målene er 80 000 dyrket jordbruksmark. Muren går ofte gjennom landsbyer i Palestina, så folk blir skilt fra hverandre og det er også eksempler på bønder som har mistet levebrødet sitt fordi jorda har havnet på den andre siden av gjerdet. Over 100 000 oliventrær har blitt rykket opp med rota.

Torkil: Vel, det er også mennesker som får erstatning for eiendommene og Israel har blant annet plantet 60 000 oliventrær for å gjøre opp for seg.

Tor: Vel, det er jo bedre enn ingenting, men hva har vært gitt i som erstatning er ingenting i sammenligning til den skade som blir påført. Det er som om?

Snorre: Her ser det jammen ut som at dere kunne debattert, men vi blir nok nødt til å avslutte. Som vi ser er Israel konflikten svært komplisert, bla, bla, bla?

Vårt forslag til løsning på konflikten:

Israel:

- Rive den delen av muren som ikke er bygget på Palestinsk område. Palestinere som har mistet eiendom må få kompensasjon.
- Gi arabere og jøder like rettigheter i Israel.
- Gi tilbake de områdene de har okkupert og trekke tilbake til den grønne linjen.
- Stoppe med rivningen av palestinske hus. De som har fått revet hus må få kompensasjon for husene byggingstillatelse.
- Stoppe med tortureringen av mennesker og begynne å følge menneskerettighetene.
- Gi tilbake skattepengene de har tatt inn på vegne av Palestina.
- Trekke tilbake bosetningene, i det minste gjøre dagliglivet for Palestinerene rundt bosetningene mer levelig.

Og at Palestina må:

- Stoppe alle terroraksjoner som er rettet mot eller rammer sivile mål i Israel.
- Gi jøder samme rettigheter som andre i landet.
- Følge menneskerettighetene.
- Hamas må annerkjenne Israel og alle tidligere avtaler.

Tor Økland Barstad

22.mai.2006 kl.16:50

I tilleg tok vi en del på inpro under fremføringen.

Red.

24.mai.2006 kl.21:47

Til Tor Økland Barstad: Jeg er forbløffet over hvor balansert dere klarte å få det.Det kunne vært sagt så alt for mye mer, men det hadde dere gjerne ikke tid til. Med din tillatelse vil jeg gjerne publisere dette, og også bakgrunnen for konflikten om du finner det du har skrevet om den. Vil selvsagt understreke at det har vært ditt prosjekt, men legger vel til at jeg har hjulpet til, selv om jeg er svært usikker på i hvor stor eller liten grad jeg har gjort det.Hehe

Red.

24.mai.2006 kl.21:51

Imidlertid har Israel etter min oppfatning ikke okkupert noe område-det blir for meg et feil ord å bruke i og med at Israel har rett til å ha disse områdene som følge av forsvarskrigene de har måttet delta i.I alle andre liknende sammenhenger har ikke slikt blitt kalt for okkupasjon men det blir det i Israels tilfelle. Men jeg er enig i at de må trekke seg vekk ifra enda flere områder uansett da.

Tor Økland Barstad

24.mai.2006 kl.22:14

Takk! Du må mer enn gjerne publisere prosjektet ;o)

Det som er skrevet om bakgrunnen er det ikke sikkert du har lyst til å publisert. Det var det en annen som skrev, eller *kremt, lettere sagt kopierte fra internett. Denne delen er vel heller ikke balansert som resten. Uansettt her er den:

ca. 1880
Jødisk nasjonalisme (sionisme) vokser fram blant europeiske jøder. Sionistene ønsker å bygge en jødisk settlerkoloni og organiserer første bølge av jødisk masseimmigrasjon til Palestina.


1891
De første palestinske protester mot sionistenes målsetting.


1897
Verdens sionistorganisasjon opprettes under den første sionistkongress i Basel i Sveits. Organisasjonens mål er jødisk kolonisering av Palestina.


1917
Balfour-erklæringen: Storbritannia lover sionistene å støtte opprettelsen av et ?jødisk nasjonalhjem i Palestina?.


1936-39:
Palestinsk opprør mot den britiske mandatmakten og sionistenes kolonisering av landet. Jødeforfølgelsene i Europa førte til en kraftig økning i jødisk immigrasjon. Den jødiske andelen av befolkningen i Palestina økte fra 8 prosent i 1918 til 28 prosent i 1936. Rundt 3000 palestinere blir drept når britiske tropper slår ned opprøret.


1947
FNs delingsplan foreslår å dele Palestina i én jødisk og én arabisk stat. Planen vedtas i FN mot den palestinske befolkningens og de arabiske landendes ønsker.


1947-49
Palestinernes al-Nakba ? ?katastrofe?: En systematisk fordrivelse av den innfødte befolkningen fører til at 726 000 palestinere blir flyktninger. Sionistisk milits angriper områder utenfor området som ifølge FN-planen skulle bli den jødiske staten. I enkelte palestinske landsbyer blir det gjennomført rene massakre for å skremme befolkningen på flukt. Staten Israel erklæres opprettet av sionistene 14. mai etter at den britiske mandatmakten har trukket seg ut. Arabiske stater angriper Israel, men blir slått tilbake. Israel erobrer halvparten av territoriet som skulle tilfalle den arabiske staten og kontrollerer dermed 78 prosent av Palestina. Israel nekter flyktningene å vende hjem etter krigen, og bl.a. 418 palestinske landsbyer blir jevnet med jorden for å hindre tilbakevending. Enkelte israelske historikere bruker betegnelsen etnisk rensing om denne fordrivelsen av palestinerne. Mer detaljer i denne brosjyren fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt.(PDF)


1964
Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO opprettes av Den arabiske liga.


1965
Frigjøringsbevegelsen al-Fatah starter væpnet motstandskamp mot Israel.


1966
Palestinere i Israel får litt flere borgerrettigheter. Frem til 1966 ble de behandlet under Israelsk militærlov, med bl.a . restriksjoner på hvor de fikk oppholde seg (Hiro 1996) . Den etniske rensningen på slutten av 40-tallet og den etterfølgende innvandring av jøder har gjort de innfødte palestinerne til en minoritet på ca. 20%.


1967
Israel angriper nabolandene og okkuperer resten av Palestina; Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gazastripen, samt det mindre kjente Sheba Farms-distriktet.


ca. 1968
Settlertradisjonen fra 30-årene får en renessanse i de okkuperte områdene. Israel flytter inn egen befolkning for å befeste okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen.


1970
Svart september: Den jordanske hæren tvinger PLO ut av Jordan. PLO ? som nå er kommet under ledelse av Yassir Arafat og al-Fatah ? gjenetablerer sin hovedbase i Libanon.


1974
PLO vedtar å støtte opprettelsen av palestinsk myndighet på ethvert frigjort område av Palestina. Vedtaket anses som første signal om en tostatsstrategi. Samtidig trapper PLO opp geriljakampen fra Libanon.


1982
Israel invaderer Libanon og tvinger PLOs ledelse og militære styrker til å forlate Libanon. PLO etablerer nytt hovedkvarter i Tunisia.


1987
Den første intifadaen (opprør) mot israelsk okkupasjon starter i Gaza. Palestinerne vinner økt internasjonal forståelse for sin situasjon som undertrykt.


1988
PLOs eksilparlament anerkjenner FN-resolusjon 242 og dermed Israels eksistens. Vedtaket åpner for diplomatisk kontakt med USA og senere med Israel.


1991
Israel godtar for første gang å møte en palestinsk delegasjon til fredsforhandlinger i Madrid.


1993
Etter hemmelige forhandlinger i Norge undertegnes Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i Washington. Avtalen innebærer at partene anerkjenner hverandre og at palestinerne får opprette selvstyre på deler av Vestbredden og Gazastripen i en overgangsperiode på fem år. I løpet av perioden skal en endelig fredsavtale basert på FN-resolusjoner være forhandlet fram.


1994
En israelsk terrorist dreper 29 palestinere i bønn i en moske i Hebron. Massakren utløser en bølge av palestinske selvmordsaksjoner i Israel.
Gaza-Jeriko-avtalen undertegnes; avtalen er første ledd i planen om palestinsk selvstyre. PLO etablerer palestinske selvstyreinstitusjoner på palestinsk jord under ledelse av Yassir Arafat.


1995
Oslo2-avtalen fastsetter rammer for videre israelsk tilbaketrekking og for nye palestinske institusjoner. Israels statsminister Yitzhak Rabin blir drept i et israelsk attentat.


1996
Valg til en palestinsk lovgivende forsamling (PLC) holdes på Vestbredden og Gazastripen. Valget boikottes av de viktigste opposisjonsgruppene, og Fatah vinner rent flertall i forsamlingen.

Israelske agenter likviderer en Hamas-leder i Gaza. En serie palestinske selvmordsaksjoner følger og bidrar til at Likud-lederen Benjamin Netanyahu vinner statsministervalget i Israel.


1997
Netanyahu trekker israelske styrker ut av deler av den palestinske byen Hebron, men stanser videre framdrift i Oslo-prosessen.


1999
Oslo-avtalens femårsperiode går ut uten at Israel har fullført tilbaketrekkingen fra palestinske områder slik Israel forpliktet seg til og uten at fredsavtale foreligger.


2000
Juli: Sluttforhandlinger mellom palestinske og israelske team avholdes på overtid i Camp David i USA, men bryter sammen uten avtale. Israels statsminister Ehud Barak setter fram et ultimatum som blant annet innebærer at de fleste settlerne vil forbli under israelsk suverenitet.

September: Den andre intifadaen bryter ut. Bakgrunnen for opprøret er den forsatte okkupasjonen, manglende framgang i fredsforhandlingene, samt økt misnøye blant palestinerne mot de palestinske selvstyremyndighetene (PA) som beskyldes for korrupsjon og vanstyre. Opprøret startet som et spontant folkeopprør, men utviklet seg snart til væpnet motstandskamp da Israel satte inn hele sitt militærapparat mot ubevæpnede demonstranter.

Red.

24.mai.2006 kl.22:25

Du har rett. Historikken du kommer med vil jeg ikke publisere for den var mildt sagt ensidig. Den er faktisk direkte løgnaktig enkelte steder, f.eks når det gjelder at det "på denne tiden vokste frem jødiske nasjonalisme". Jøder har i flere århundrer hatt en drøm om å vende tilbake til Israel for å gjenoprette sin tapte stat. Jeg har også problemer med at Fatah blir kalt en frigjøringsbevegelse, og at det ikke blir nevnt alle de utallige terroraksjonene som har blitt påført Israel. Dette er bare noen av få eksempler.

irmelin

08.jan.2009 kl.02:15

Kjekt å lese gode argumenter på Israel sin side! Mye bra!

Skriv en ny kommentar

Freds-venn

Freds-venn

22, Bergen

Begge sider har sine ekstremister, og jeg føler med begge sider. Både Israel og palestinerne må inngå kompromisser for å endelig kunne få til å opprette en palestinsk stat. Jeg håper om en bedre fremtid for alle som bor i Israel og de palestinske områdene.

Kategorier

Arkiv

hits